Extended list of publications
Helt Ramm i Rio: Isabelle Pedersen om kroppsfokus
➡ ♥♥♥ Link: Morten ramm naken
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Carla1998
Jeg har ikke sett deg på så lenge. Cappelen, Alexander and Tungodden, Bertil 2012 : «Insentiver og innsats». In Journal of Forest Economics, Vol.
Programleder Håvard Lilleheie 35 og komiker Morten Ramm 29 la lista høyt før 2008-sesongen av «Manshow». Nilssen, Tore; with Hoernig, Steffen and Barros, Pedro L.
Marian saastad ottesen naken - Jeg har i løpet av dette året levert ca 70 — 80 jobbsøknader. Nylig gjennomførte jeg et prosjekt på Museum M i Leuven, kuratert av Eva Wittocx, der jeg jobbet med en gruppe flamske separatister som hadde sentrale roller istudentopptøyene mellom 1966 og 1968.
Ordene er ikke mine sine — men til en 16 år gammel jente, som i hele sitt liv har hatt en homofil pappa. Jenta skrev inn til Vårt Lands spalte «Du og jeg» Les det rørende og meget kloke innlegget. Hun stiller spørsmålet; Er det dere som gir kritikk som skal ha det bra — eller barna? Hei Jeg og mange andre barn og unge lever med to pappaer eller to mammaer. Det er ikke noe unormalt med det. Jeg blir nesten litt lei meg når jeg leser avisene hvor folk uttaler seg om at det ikke er normalt for et barn å vokse opp slik, og at en vanlig familie for dem er mor, far og barn. Verden forandrer seg og mennesker har frihet. Man styrer ikke sin egen legning, men det er hva man føler som er det riktig for en selv. Helt siden jeg var liten har faren min vært homofil. Jeg har aldri sett pappa med en dame. Det høres kanskje rart ut for andre, men oppveksten min har vært god. Jeg har ikke opplevd mobbing eller noe kritikk på grunn av dette, heller det motsatte. Folk synes det er kjempekult at faren min er homofil og at jeg er heldig. Og det synes jeg selv også, han er ikke forandret i mine øyne på grunn av sin legning. Han er fortsatt den gode pappaen min. Selvfølgelig, når folk spør meg så ser de litt rart på meg og forstår det ikke helt med en gang, men etter hvert går det opp for dem. Til folk der ute som mener det er unormalt å vokse opp slik: Jeg mener dere tar feil. Homofile foreldre gir like mye kjærlighet og er akkurat like glade i barna sine. Jeg mener at det ikke er noe negativt i å ha en oppvekst hvor barn og unge har to mammaer eller to pappaer. Hvordan kan noen egentlig si det, når de ikke har opplevd det selv og uten å snakke med barna som har opplevd det? Er det dere som gir kritikk som skal ha det bra — eller barna? Gruppen arbeider for å synliggjøre homofile og lesbiske som omsorgspersoner. Vi organiserer åpne møter med aktuelle temaer, tilbyr nettverk, og arrangerer sosiale arrangementer for barn og voksne. Om kvelden når det mørkner og alle går til ro da stenger jeg for stall og for låve. Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo. Men siden vet jeg ikke at få tiden til å gå, for i de lange netter da lenges jeg så. Da har jeg ikke sinne til at sove. Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår så sort og så alvorlig er ditt øye. Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår det vet du ennu ikke så nøye. For ennu har vel ingen fått komme deg nær. Men over stolen henger dine fattige klær, ditt skjørt og dine strømper og din trøye. Det mørkner over veien og høsten stunder til, og tåken den tetner over enge. På stierne i skogen har mangen en gått vill, og stjernene de stiger så strenge. Men kan du ikke kommer i aften lille venn, så send et bud og si meg når kommer du igjen. Jeg har ikke sett deg på så lenge. Jeg liker det ikke, for det strider mot vår kultur. Han mener nordmenn bør innrette seg på Grønland og la være å vise offentlig at de er homofile eller lesbiske. Denne hendelsen på Grønland i Oslo hvor to homofile ble angrepet for å ha holdt hender, har skapt enormt sterke reaksjoner blant veldig mange. Heldigvis har det også kommet reaksjoner fra muslimene selv. Jeg forstår sinne så utrolig godt. Selv kjenner jeg at jeg blir kjempesint! Det er sterkt å håpe at dette var en tilfeldighet, men som vi kan sa av uttalelsene til Aslam Shaid så tror han at de fleste muslimer på Grønland er enige med ham. Norge er et land for alle — og her er det plass for alle. Jeg synes det kan være fint med Ghettoer — feks på Grønland hvor hovedvekten av innbyggerne er innvandrere. Jeg har selv bodd i området og det er spennende å bo i et slikt område med så mange blandinger av nasjonaliteter, kulturer og religioner. Men en Ghetto kan være farlig hvis det begynner å vokse fundamentalisme blant innbyggerne. Jeg ville vært like redd og bekymret om det utviklet seg egne kristenfundamentalistiske ghettoer. Og jeg forstår de mange rasende mennesker som mener at «pakket får heller dra hjem» — hvis de ikke tåler og respekterer andres kultur og religion og særlig da de lover og regler som gjelder i det landet de har valgt å bosette seg i. Ja, da får de faktisk heller dra til sitt hjemland hvis de ikke kan akseptere at mennesker er forskjellige. Verre er det jo med de helnorske kristenfundamentalistiske og konservative vi har her i landet — som sikkert på mange måter er enig med muslimene. Hvor skulle vi sendt dem? Når skal mennesker lære å leve sammen side ved side med hverandres ulikheter og respektere hverandre? Når skal mennesker slutte å peke ut hele grupper mennesker og kalle dem mindre verdige? Våren 2008 ble jeg ferdig med min utdannelse ved Høgskolen. Det er stort for en 40 åring å ha klart å gjennomføre 3 harde år på skolebenken igjen — og å gå ut med beste karakter A på sin Bacheloroppgave. Jeg var endelig omskolert, «attført» og skulle endelig ut i arbeidslivet igjen etter år hvor jeg hadde vært syk — ironisk nok av bl. Det manglet ikke akkurat på optimisme! Drømmer blir enten til virkelighet eller de kan bli til rene mareritt. Vel, mareritt er kanskje et sterkt ord å bruke, men jammen skulle dette året bli til noe helt annet enn det jeg så optimistisk hadde sett for meg. Tre måneder fikk jeg på å skaffe meg en jobb jeg kunne leve av. Fra den dagen var det slutt på noe som helst støtte økonomisk. Heretter var Sosialkontoret det eneste jeg kunne falle tilbake på hvis jeg ikke selv kunne klare å skaffe meg inntekter. Jeg er meget stolt over at jeg har klart meg uten hjelp fra noen. I min situasjon som «ferdig attført» mister du alle rettigheter. Du har ikke krav på arbeidsledighetstrygd før du har opptjent 105 000 fra januar. Det vil i mitt tilfelle si at jeg gikk fra oktober 08 til juni 09 — uten rettigheter til stønad. Heller hadde jeg ikke krav på bostøtte eller annen støtte — utenom sosialtrygd. Jeg har i løpet av dette året levert ca 70 — 80 jobbsøknader. Mange av jobbene ventet jeg svar på i opptil 4 mndr. Svarene på samtlige har vært nei. På mange av jobbene har det vært flere 100 søkere. På veldig mange av jobbene fikk jeg aldri svar. Vet dere hvor mye tid man bruker på å skrive jobbsøknader?? Jeg kontaktet bemanningsbyråer som Adecco, Personalhuset og den kommunale vikartjenesten. Her er listen over arbeidsstedene mine fra oktober 08 — dd 09. Hos Bemanningsbyråene får jeg lønn hver 14 dag. Dette gjør at lønningene blir veldig ustabile og helt umulig å kontrollere. Noen måneder fikk jeg utbetalt 8000 andre måneder fikk jeg opp til 18000. Bemanningsbyråene skor seg på at det er høy arbeidsledighet. I noen av butikkjobbene fikk jeg kun 115 kr timen. Det er naturlig å takke ja til den første som ringer — kanskje en skole som trenger deg 3 timer. Så kanskje ringte en barnehage like etterpå for å tilby deg full dag — kanskje flere dager, men som du da måtte takke nei til fordi du allerede har sagt ja til å jobbe 3 timer. Enkelte dager klarte jeg å «sy sammen» slik at jeg kunne være på 3- 4 ulike steder samme dag. Feks; 3 timer èn skole, 2 timer en annen skole, Sfo etterpå og så en butikk på kvelden. Du er bare en vikar på de stedene du jobber som vikar. Med det mener jeg at du går glipp av absolutt alle fordeler. På skolene får du feks ingen tid til å forberede deg. Du får gjerne 15 min til å finne ut hvilken klasse du skal ha, hvilket fag du skal ha og kanskje lese en beskjed fra den læreren du er vikar for. Du går inn i en klasse med ofte helt ukjente elever og en klasse med elever som kanskje har spesielle behov. Ofte får du ingen beskjed om hvem eller hva slags problem det er. Som vikar er du ny på hvert enkelt sted. Du skal forholde deg til nye mennesker på hvert enkelt sted. Det er ikke vikarene som først får pauser og det er ofte at vikarer blir satt til «de verste» jobbene. Ofte blir du satt til å gjøre ting langt fra det som var avtalen og noen ganger får du ansvar for ting — også langt over det som var avtalt. Som vikar ønsker du alltid å gjøre et bra inntrykk og du står gjerne på ekstra for å kanskje få tilbud om fast jobb. Selv om du gjør en bra jobb er det ofte allikevel ikke ledig stilling — jeg er mange ganger blitt møtt med at de gjerne skulle ha ansatt meg, men… Dette har vært et år jeg sent vil glemme. Midt oppi alt dette ble jeg altså i april 09 innsatt som vikarprest i Unitarforbundet og har hatt gleden og æren av å gifte 3 fantastiske brudepar. Med bena godt plantet på bakken. Jeg har også klart alt sammen alene. Visst har det kostet en del. Jeg har mistet all sosial omgang med venner. Hus og hage er blitt forsømt. Ja — og meg selv er også forsømt. Jeg har måttet ta en dag om gangen bokstavelig talt. Jeg vil helst aldri ha det på samme måte igjen. Samtidig tenker jeg at jeg har da lært masse av dette også. Ikke minst har jeg møtt mange fantastiske mennesker. Ikke minst har jeg fått møtt mange fantastiske elever! Jeg har blitt utfordret og måtte trampe oppi situasjoner jeg aldri trodde jeg ville klart. Jeg trodde aldri jeg ville klare meg som lærer. Men det gikk — og det gikk fantastisk bra. Jeg har fått beinet innenfor mange bransjer jeg kanskje ellers aldri ville opplevd. Jeg har lært å overleve på knappe og ustabile ressurser. Jeg har blitt betrodd og jeg har blitt spurt etter — fordi folk synes jeg har gjort bra jobber. Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra vikarbyråene at folk vil gjerne ha meg tilbake. Jeg har fått mange nye venner og masse god ny erfaring. Jeg vil få lov å takke alle de mennesker som har passert forbi meg i løpet av året. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe! Situasjonen min i dag er at jeg har en jobb i en omsorgsbolig. Ikke fast jobb her heller, men jeg har jobb så jeg klarer meg. Jeg vil fortsette å jobbe i ungdomsklubber og jeg håper også jeg kan ta enkelte vakter i skolene i Skien. I september blir jeg innsatt som prest i Unitarforbundet. Stadig flere velger å gifte seg hos oss. Mange tar kontakt med meg også fordi jeg er prest og ønsker samtaler. Håper det er enda fler som kommer til å gjøre det. Jeg er glad hvis jeg kan hjelpe. Fra høsten av vil jeg også jobbe mer intenst med å få opprettet en Unitargruppe her i Grenland. Her er alle velkommen til å bidra til forslag hvordan vi kan legge opp dette slik at det blir til nytte og glede for mange. Vel, dette var en slags gjennomgang og oppdatering over mitt liv siste år. Mitt liv blir aldri kjedelig! Samtidig vet jeg at veldig mange har det nettopp slik. Ha tålmodighet — er mitt råd. Man lander alltid som regel med bena først. Vær litt egoistisk — det er lov i slike situasjoner. Ta vare på deg selv og sørg for at du har det bra. Det går nemmelig fint an å være egoist uten å tråkke på andre. Bruk erfaringene, dårlige og gode, som nettopp det det er.