Landslagsdrakter
Caroline Graham Hansen inför kvällens match mot Nord-Irland
➡ ♥♥♥ Link: Landslaget fotball damer
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Carla1998
Turneringen begynte med seier over i en ikke altfor velspilt kamp, hvor innbytter Kjetil Rekdal ble matchvinner. Gruppespill i Infoboks sist oppdatert: 12.
Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Riktignok var mange av disse kampene mot annenrangs motstand, men de gode resultatene skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. Norge møtte , bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, , og i gruppespillet. Da alle kampene var spilt hadde de vunnet syv kamper og tapt kun to, herunder en seier i en vennskapskamp mot.
Landslagsdrakter - Seks år er imidlertid lang tid i fotball, og svenskene, som ikke hadde vært med i , hadde et storlag på gang.
Europamester i , Sølv i , , , Infoboks sist oppdatert: 17. Landslaget spilte sin første kamp i , og har siden vært med i seks , tre og 10. Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til , der alle gullmedaljene kom. Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig ute, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter og. De første kampene Norge spilte var en miniturnering mot Sverige, Danmark og , før Norge møtte, og slo,. Norge ble stadig bedre, og i 1987 ble Norge europamestre for første gang. Denne bedriften gjentok landslaget i 1993. To år senere ble Norge verdensmestre i fotball, og i 2000 olympiske mestre. Begynnelsen — Som i mange andre land, hadde også en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Landslaget ble dannet med som trener. Norges første landskamp ble spilt den mot , og kampen endte med tap 1-2. Det ble også tap mot og under dette i Danmark. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå , og. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer. Erling Hokstad 1983—1989 I tok over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av -medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Første norske europamestre i lagidrett Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5—0, det største tapet i Norges historie tangert senere. Fra og med den ble medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til i. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og , som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2—0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen. Semifinalen ble spilt mot , nok et lag Norge aldri hadde slått. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen , som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang ved og Norge vant 2—1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3—1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge , som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2—1 og 3—0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4—1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Even Pellerud 1990—1996 Den nye treneren ble. Han tok laget inn i , og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. Norge slo ut Danmark i semifinalen på etter to redninger av , og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved like etter pause, men en feil av ga muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt. Norge vant 4—0 over og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av. I finalen ventet en ny rival,. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3—0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, ; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1—0 etter scoring av 20-åringen. Kaptein hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene. I gruppespillet møtte Norge England, og. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. Norge gikk opp i 3—0-ledelse ved , Medalen og , og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet. Norge spilte med ti spillere ettersom ble utvist i det 77. Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein turneringens nest beste spiller. Norge tok ledelsen to ganger, men utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Tross Støres skade vant Norge 3—2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4—0 i siste gruppespillkamp — Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger — og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av etter pasning fra. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport , noe Espeseth var enig i — hun mente ballen søkte hånden hennes. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3—1 borte og spilt 0—0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3—0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under i 1997, Norges tredje seier der. Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet , , , tilbake etter tre års pause , , og. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5—0 foran 4221 tilskuere på etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3. Tyskland og Italia vant sine semifinaler. Etter å ha tapt 0—1 i , det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3—2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under , med tap for i straffesparkkonkurranse, men seier over på samme måte. Norge vant også for fjerde og hittil siste gang i 1998. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs. Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Midtbanespiller og høyreback hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp. Sports Illustrated regnet Norge som det 3. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter seieren med et skudd oppe i krysset. I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før headet inn 2—1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med. Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3—0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til , som ble arrangert i september, etter sesongslutt i. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med. Norge møtte , bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, , og i gruppespillet. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7—1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen i kvartfinalen. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til året etter. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men skulle vise seg å bli en viktig spiller senere. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot. Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på ; dette var også Norges første tap for Frankrike. Berntsen satset på mange unge spillere: , , og var alle viktige spillere under , og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0—1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5—3-seier over Italia. Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og , møtte Norge Italia igjen. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i , men utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens , , og fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen. Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i. Norge spilte 2—2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. Etter 7—2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener,. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. Under i slo landslaget favoritten 2—0 under i. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1—0 over , tapte Norge 1—5 for. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1—2. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. I tidlig i mars , kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av har vært svært beskjedne. Norske spillere i rødt kjemper om å få ballen i mål i kampen mot Tyskland. Det var klart allerede før i at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: , som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn , var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant under fotballgallaen 2009. Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0—1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og satte inn 2—0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0—4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt. Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at skjøt ballen via fot og i mål, og rett før pause økte til 2—0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3—1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og , trener for , hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den. Landsems lag gikk gjennom til med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot , men med 3—0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Norge var imidlertid ikke imponerende i , med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato. Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag,. Norge vant 1—0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0—3 for Brasil etter to mål av , og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Kritkken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. Norge tapte 1—3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2—1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef. Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt. Hjemmebane Norge har, i motsetning til , fått spille lite på. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: , , og. Drakt Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget, det vil si rød overdel og hvite bukser hjemme og hvite overdeler med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak valgt ut ifra flagget. Bortedraktene har vært hvite med hvite, røde eller blå bukser. Et utvalg av Norges drakter i turneringer: Hjemme Borte Hjemme Hjemme Borte Hjemme Kallenavn Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget». Bjarne Berntsen trente det norske landslaget fram til 2009 Norge har hatt 10 hovedtrenere siden starten i 1978, ni mannlige og en kvinnelig. Samtlige norske trenere har hatt hovedtrenererfaring fra et herrelag i en av de fire øverste divisjonene, og alle med unntak av Eli Landsem og Erling Hokstad har hatt hovedtrenerjobber fra. Eli Landsem er den eneste treneren som har hatt erfaring fra. Eli Landsem er også den eneste som har vunnet den norske serien med laget hun har trent. Martin Sjögren var den første utenlandske treneren, og også den første uten erfaring fra en jobb i herrefotball. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A. Alf Axelsen, Arvid Eriksen, Jan Greve og Jan Hedenstad, Sportsboken A.